Det er rørende å se hvordan rivalene Obama og Romney
opptrer som om skuta bare har noen riper i lakken. De vet ganske sikkert at tilstanden er mer alvorlig, skuta er nemlig lekk og ligger allerede dypt i vannet. Men selvsagt er
det lite lurt å plage besetning og mannskap med slike dårlige
nyheter.
Etter den andre verdenskrig ble det militær
industrielle kompleks etablert i USA som en nøkkel til evig vekst og
velstand. En hel verden lå nede med brukket rygg, sønderbombet.
Unntaket var USA, industri og infrastruktur var fullt intakt, og
verden trengte varer, tjenester og kapital. USA ble en økonomisk,
politisk og militær gigant. Dollaren infiltrerte de fleste lands
økonomier, militære baser til lands og til vanns sørget for
militær avskrekking. Historias største supermakt så dagens lys.
En økonomi som er avhengig av at staten pumper penger
inn i militær opprustning krever også avsetning og omsetning av
produktene. Våpenmateriell må forbrukes og nye utvikles for å
holde hjulene i gang. Hele den industrien som leverer varer og
tjenester til den militære sektor er også avhengig av en viss
omsetning. Sagt med rene ord, økonomisk vekst er betinget av
krigføring. På den bakgrunn kan man forstå at supermakta USA har
deltatt i over tjue væpna konflikter og kriger siden 1945.
Millioner av menneskeliv har gått tapt og nasjoner lagt
i grus.
USAs krigsøkonomi er ikke noe nytt fenomen i historisk
sammenheng. Hitlers Tyskland på 1930 tallet, for eksempel, brukte
samme modell for å få tysk økonomi på fote.
En krigsøkonomi har imidlertid også sin begrensning.
Allerede under Vietnamkrigen (1964-73) kom de første tegn på at
krig koster mer enn det smaker. Forsmedelig var det jo selvsagt at
supermakta tapte for et lite asiatisk folk, og det til tross for
utvikling av flere nye drapsmetoder. Napalm, klasebomber,
kjemikalier (Agent Orange), splintgranater for å nevne noen. Med
sine enorme B52 bombefly teppebombet USA nord Vietnam med et antall
bomber lik det som ble sluppet under hele andre verdenskrig. «Gods
own country» var nådeløs i sin krigføring.
Under
president Bush økte landets gjeld med 65 prosent. Krig koster. I
dag sliter staten USA med en voksende gjeld som tilsvarer 70 prosent
av BNP, 16.000 milliarder dollar! USA makter ikke lenger å betale
for seg og har et underskudd på handelsbalansen tilsvarende 1000
milliarder dollar. Den største kreditoren er Kina. Samtidig lever
16 prosent av USAs befolkning under FNs fattigdomsgrense, og 47
millioner mennesker blir tildelt matkuponger for ikke å sulte ihjel.
En prosent av landets befolkning eier 36 prosent av landets verdier,
mens 80 prosent av folket må nøye seg med kun 11 prosent.
Det er jo egentlig beundringsverdig at noen i det hele
tatt vil stå til rors som commander–in–chief ombord på et synkende
skip, og særlig når mannskapet føler seg forrådt og dirrer av
harme. En situasjon som fort kan utvikle seg til det rene mytteri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar