fredag 22. april 2016

Åpent brev til Sylvi Listhaug (1:7)

Hei Sylvi Listhaug,
du sitter i regjering som Norges første innvandrings- og integreringsminister.
En krevende og ansvarsfull stilling der du skal forholde deg til mennesker i nød, og eventuelt skille ut de som ikke har krav på beskyttelse i Norge.
Du skal med andre ord kunne skille klinten fra hveten og avgjøre skjebnen til mange tusen mennesker (ref. Matt. 13:25).
Jeg har også forstått at du er personlig kristen med Jesus som ideal. Merkelig nok har jeg også samme idealet. Forskjellen er at du tror på Jesus som en gud, mens jeg tror på Jesus som et modig og klokt menneske som våget å «tale Roma midt imot». 
Siden min status er som hedning å betrakte har jeg flere idealer, noen kan jeg nevne her; Karl Marx, Nelson Mandela, Simone de Beauvoir, Gandhi, Einar Gerhardsen ...

Da har vi presentert oss for hverandre.
Og mitt anliggende med disse åpne brev til deg er både å ta deg i skole og å gå i rette med dine meninger og politiske beslutninger.

La meg starte med din åpenbare bekymring for velferdsstaten grunnet antall asylsøkere.
Den norske velferdsstaten ble bygget fra 1945 etter fem års tysk okkupasjon.
De reformer som førte fram til den nordiske modellen ble kjempet fram gjennom statlig planøkonomi og full sysselsetting med et sterkt Arbeiderparti og et Venstre til venstre, sammen med en slagkraftig fagbevegelse.
Kort sagt Sylvi Listhaug, takket være sosialdemokratiet, med høvdinger som Einar Gerhardsen og Konrad Nordahl, lever du i dag i «verdens beste land å bo i».

At kampen for velferdsstaten ble systematisk motarbeidet av ditt nåværende samarbeidsparti i regjering, Høyre, skal ikke du belastes for som er født i 1977.
Men dersom vi vil opprettholde velferdsstaten betinger det en jevn, relativ høy skatteinngang, med en progressiv beskatning. 
Det betyr at jo rikere du er, jo mer skatt skal du betale til spleiselaget, velferdsstaten Norge.
Fortell gjerne det til din partikollega, finansminister Siv Jensen.

Det partiet du tilhører ble dannet i 1973. 
Et politisk parti som ville rive velferdsstaten i filler. 
Partiet skulle hvile på det kristne livssyn og på humanistiske verdier.
Opprinnelig het partiet «Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep».
Partiet skiftet navn samme året som du ble født til Fremskrittspartiet, Fr.P.
Et politisk parti som oppfordrer til personlig berikelse på bekostning av fellesskapet. 
Egoisme og grådighet skal være drivkraften i samfunnets økonomiske motor, der verdien til det enkelte individ skal måles i kroner og øre.
Du kjenner deg sikkert igjen...

I mitt neste brev skal vi fortsatt dvele litt mer ved historia. 
Hilsen Kjell

Ingen kommentarer: